KASPER: DETTE HUSET BRENNER

Dette innlegget handlet ikke om Isak, men plutselig gjorde det det likevel. FOTO: NRK

Han hadde sagt til seg selv: Jeg vil så gjerne bli her, men dette huset brenner.

Og så: Smerten av å måtte videre. Vissheten av at han ikke hadde noe valg. Å måtte gå et sted han egentlig ikke ville gå, til et sted han ikke visste hvor var. Alt tok han med seg. All smerten, alle tankene. All vilje. Alt dette, og ingenting annet.

Nå hadde han kommet dit. Dit hvor han trengte å være. Dit han hadde blitt drevet av sted til. Han hadde lirket opp ... nei, brukket opp skallet sitt og sett ut i lyset.

Han hadde tatt seg over store vidder, gjennom skoger, i snø og regn og stekende sol. Fingre så kalde at de ikke klarte å gripe ved noe. Likevel hadde han fortsatt. Fra alt han kjente og alt han trodde at han ville. Brutt med konvensjoner. Brutt med venner. Med den han hadde trodd at han var.

Alt dette. Alt dette for å være sammen med noen. Med ham. 

Jeg skrev dette for lenge siden, men fikk lyst til å dele det etter fredagens SKAM-klipp. FOTO: NRK

***

KASPER: Jeg skrev denne teksten for noen måneder siden. Syntes den passet så godt til fredagens SKAM-klipp, så kunne ikke la være å poste det.