SKAM-SYKEN

OK. Nå har det seg slik: Vi vet at vi ikke er i SKAMs hovedmålgruppe på 15 år. Og vi vet at siden vi er nesten voksne, burde klare å skille mellom virkelighet og fiksjon. Men:

Kilden til all vår glede/alle våre problemer. FOTO: NRK

De siste dagene har det skjedd noe skummelt her hjemme. Begge to går rundt i sin egen verden, spiser nesten ingenting, er så langt fra å ikke gå ut døren. Alt på grunn av at Isak og Even har kapret hjertene, hjernene og livene våre.

Listen under virker kanskje ironisk, men er faktisk ment i fullt alvor. Noen burde sende hjelp til oss. Vi skriver dette for at noen kanskje skal føle at de ikke er alene - og kanskje noen av oss kan finne hverandre.

VANLIGE SYMPTOMER PÅ SKAM-SYKE:

• Uforklarlig tristhet. Plutselig kan du få en sykt sterk følelse av at noe er galt. Du blir skikkelig lei deg. Du kan bli overvelmet av behovet for å gråte. Tirsdag morgen gråt Fredrik i dusjen. Fordi Even ikke har latt høre fra seg på flere dager. Det er ikke riktig. Dette er FIKSJON. Likevel spiller det ingen rolle. Etter fredagens klipp gråt vi hele lørdagen og hadde ikke sjans til å gjøre noe. Fredrik sa: "Det føles som kjærlighetssorg." Vi mener ikke at du blir litt lei deg, men at du har en fysisk smerte i brystet som ikke går vekk. At du kan våkne på natten og kjenne deg lei deg. (Fuck, vi håper dette ikke bare er oss..!)


• Dårlig søvn. Du har store problemer med å legge deg. Du vil bare sjekke SKAM.p3.no en gang til. Om du bare oppdaterer nå, da kommer det noe nytt. Og etter fredagens episode og varsel om pause, har du ikke fått sove fordi du rett og slett ikke vet hvor du skal gjøre av deg.


• Du tenker på SKAM som noe virkelig. Du klarer ikke å skille fiksjon og virkelighet fra hverandre. Du er ikke dum, du vet at det bare er skuespill. Likevel føler du at det er ekte, at karakterene lever der ute. Og du blir lei deg fordi du ikke er en del av det.


• Dårlig matlyst. Du har ikke lyst på mat. Alt du tenker på er Isak og Even. Du har lest alle kommentarene under klippene fem ganger og har dermed ikke tid til å spise heller. Dette kommer ikke bare av at det er trist i SKAM, fordi det har det ikke vært, men fordi man går rundt med en følelse av at man går glipp av noe. Det leder oss videre til neste punkt:

Follow my blog with Bloglovin

Hele livet ditt stoppet opp da dette skjedde. FOTO: NRK.

• Du føler at du ikke hører til i eget liv. SKAM tar så mye tid og plass i hodet ditt at du føler at du ikke tar ordentlig del i ditt eget liv. Kasper har ikke fulgt med i timen hele uken. Det er rett og slett ikke sjans. Vi begynte å se på Friends igjen for noen uker siden, men nå har ingen lyst. Det føles som at SKAM-universet er der du hører hjemme, og at du går glipp av noe ved å ikke være der. (Vi håper fremdeles ikke vi er alene om dette!)


• Dårlig konsentrasjon. Dette er en videreføring av forrige punkt, men du er så oppslukt at du ikke klarer å fungere ordentlig. Du vil bare se klippene på nytt, samtidig som det gjør deg trist. På en eller annen måte ønsker du å fortsette å være trist fordi det gir deg en følelse av å være koblet til serien. Dette gjelder særlig nå som det er blitt pause. (Eller er dette bare oss?)


• Du kan ikke snakke om annet. Alle temaer leder inn på Isak og Even, fordi du fysisk ikke klarer å tenke på noe annet. Alle tanker handler om dem, om hvordan de har det. Du er forelska i deres forelskelse og klarer ikke å se en vei ut av det.


• Du tør ikke snakke med vennene dine om følelsene dine. Du har kanskje køddet med at du er litt mer obsessed over SKAM enn hva du burde være. Sagt at "Fuck, dette er så trist!". Men du tør ikke snakke om hvordan du egentlig har det, at du faktisk har det vondt på grunn av dette. Rett og slett fordi du er redd for at folk skal tro du er gal. Svaret på det er: Du ER gal. Men: Denne listen burde gjøre det klart for deg at du ikke er alene. 

Igjen: Denne listen er ikke ironisk. Fra kommentarer rundt på nettet virker dette ganske vanlig. Del gjerne dine erfaringer med SKAM-syken i kommentarfeltet under. 

Hilsen to syke gutter som ikke vet hvordan livet henger sammen lenger. 

KASPER: DETTE HUSET BRENNER

Dette innlegget handlet ikke om Isak, men plutselig gjorde det det likevel. FOTO: NRK

Han hadde sagt til seg selv: Jeg vil så gjerne bli her, men dette huset brenner.

Og så: Smerten av å måtte videre. Vissheten av at han ikke hadde noe valg. Å måtte gå et sted han egentlig ikke ville gå, til et sted han ikke visste hvor var. Alt tok han med seg. All smerten, alle tankene. All vilje. Alt dette, og ingenting annet.

Nå hadde han kommet dit. Dit hvor han trengte å være. Dit han hadde blitt drevet av sted til. Han hadde lirket opp ... nei, brukket opp skallet sitt og sett ut i lyset.

Han hadde tatt seg over store vidder, gjennom skoger, i snø og regn og stekende sol. Fingre så kalde at de ikke klarte å gripe ved noe. Likevel hadde han fortsatt. Fra alt han kjente og alt han trodde at han ville. Brutt med konvensjoner. Brutt med venner. Med den han hadde trodd at han var.

Alt dette. Alt dette for å være sammen med noen. Med ham. 

Jeg skrev dette for lenge siden, men fikk lyst til å dele det etter fredagens SKAM-klipp. FOTO: NRK

***

KASPER: Jeg skrev denne teksten for noen måneder siden. Syntes den passet så godt til fredagens SKAM-klipp, så kunne ikke la være å poste det.